– BPA handler om å kunne leve, ikke bare overleve

Hanne Vadseth jobber halv stilling som idrettspedagog, resten av tiden bruker hun på landslaget i paraidrett. Lever gjør hun imidlertid på fulltid. 

Hun er opptatt av at alle skal få muligheten til å leve aktive liv. 

– Jeg trives veldig godt i jobben som idrettspedagog på Hurdal Syn- og Mestringssenter. Min rolle som aktiv toppidrettsutøver gir meg mye erfaring jeg kan bruke i jobben. Dessuten viser det at det er mulig å drive alpinsport på konkurransenivå, selv om jeg ser nesten ingenting.

Teamwork med BPA-assistenten

Vi møter henne på Hafjell, der hun representerer Norge i VM i paraalpint. Sammen med sin assistent og ledsager Marte Pensgaard Hansen er hun på reisefot rundt om i Europa store deler av året.

Hva slags menneske er du egentlig, som hiver deg utfor en bratt bakke – uten å kunne se hvor det bærer? 

– Altså, jeg ser litt. Marte, som er min ledsager og assistent, kjører foran med neonfargede klær. Jeg ser henne som en oransje, formløs boble. Det gjør at jeg vet sånn omtrent hvor jeg skal. Dessuten kommuniserer vi via hjelmene våre. Så når hun sier «høyre», svinger jeg til høyre.

Likevel, det må jo kreves enorm presisjon og tett samspill?

– Ja det er det som er vanskelig, å innarbeide det gode lagspillet og den gode flyten. Det er veldig små marginer og lite som skal til før vi jobber mot fartslinjene i bakken og dermed mister rytme og fart. 

Hun forteller at hun egentlig bare har noen få timer med assistanse i uka, og på grunn av det stiller svakere enn mange andre nasjoner som har fulltids-assistenter. 

– Seks timer per uke er ikke nok til å hevde seg i toppen, det holder kun til noen få reiser og konkurranser. Vi får det allikevel til, fordi Marte er veldig grei og jobber mer enn hun får betalt for. I tillegg er vi så heldige at vi får noen inntekter via innsamlinger, samt at Skiforbundet dekker reise og opphold for Marte.

Et liv før og etter BPA

– Hva har du gjort for å få en assistent med den nødvendige spesialkompetansen?

– Vi har vært utrolig heldige som har funnet Marte. Hun har bakgrunn som profesjonell alpinkjører, men måtte legge opp på grunn av skade og skolegang. 

Hanne forklarer at det er stabilitet som er viktig for å kunne prestere på høyt nivå.

– Å ha Marte som ledsager og assistent har vært avgjørende for min satsing på toppnivå. Vi bor og trener sammen døgnet rundt, noe som er helt nødvendig for å oppnå gode resultater. 

Hanne er klar over at løsningen de nå har med Marte ikke er bærekraftig over tid. Både fordi Marte etter hvert skal studere, men også på grunn av de økonomiske betingelsene.

– Gaver og støtte er ikke nok til lønn og utgiftsdekning, og med seks timer BPA i uka kommer vi ikke langt når vi er på reise nesten halve året. Dette har gått fordi Marte har gitt av egen tid og satset sammen med oss – noe vi er utrolig takknemlige for. 

Hanne har vært på landslaget i åtte år, men ikke hatt anledning til å delta i mer enn åtte konkurranser. 

– Det sier litt om hvor viktig det er med stabil assistanse. Etter at jeg fikk BPA, og Marte kom på banen, har alt gått mye bedre. Det har gjort det mulig for meg å delta i flere konkurranser og satse mer seriøst. 

– Hvordan hadde det vært uten BPA?

– Da kunne jeg bare glemt alt som har med toppidrett å gjøre, det hadde aldri funket. I Norge finnes det per nå ikke noe ordning som dekker behovet vi har i paraidretten. Idretten har heller ingen mulighet til å dekke det. Så for å få utøvere med funksjonsnedsettelse inn i idretten er det kun BPA som er muligheten, det er det eneste alternativet.

– Så BPA har faktisk gjort det mulig for deg å forfølge drømmen om et aktivt liv som toppidrettsutøver?

– Ja, definitivt! Uten BPA vet jeg ikke hva jeg skulle ha drevet med.

BPA for alle livsområder 

Hanne har klare meninger om BPA. Om ordningens styrker og svakheter for mennesker med funksjonsnedsettelse som ønsker å leve et aktivt liv og satse på idrett. 

– De som jobber med BPA-ordningen bør tenke på at den bør omfatte alle livsområder, ikke bare de mest basale. Assistanse bør være mer enn hjelp til å spise og kle på seg om morgenen.

Hun måtte selv jobbe mye og lenge for å få tilkjent de få timene hun har i dag, og forteller om sin egen søknadsprosess. 

– Da jeg søkte første gangen fikk jeg beskjed om at jeg som klarte så mye ikke trengte assistanse. Og hvis jeg skulle trene og drive med idrett, kunne jeg jo bare kjøpe en trimsykkel og sykle i stua. 

– Så du kunne bare glemme å drive med toppidrett? 

– Ja, det var det ikke rom for i ordningen. 

BPA handler om å kunne leve, ikke bare overleve

– Hvordan kunne du ønske deg at BPA utviklet seg?

– Da skulle jeg ønske at mandatet var å se hele mennesket, se lengre enn de livsnødvendige behovene. At de opplagte fordelene ved å leve et aktivt liv, ble tatt med i det totale regnestykket. 

– BPA bør handle om å kunne leve – ikke bare overleve. Det psykososiale aspektet er selvfølgelig like viktig for oss med funksjonsnedsettelse, som for de funksjonsfriske. Jeg er overbevist om at det hadde vært en god investering for samfunnet, totalt sett.

Som pedagog er Hanne daglig med på å påvirke i sine omgivelser, og viser et sterkt engasjement for menneskelig utvikling. 

– Et aktivt liv er med på å bygge selvtillit. Det å få anledning til å vise seg fram for andre kan bidra til å bryte med fordommer og stereotypier. Jeg tror at dette ville bidratt til at mange flere kunne deltatt i samfunnet med arbeid og mening.

– Møter du mange forutinntatte og begrensende holdninger?

– Ja, det vil jeg si, jeg brukte jo faktisk åtte år på å få de BPA-timene jeg har i dag. Det som er dumt, er at det er store geografiske forskjeller og begrunnelser som ligger bak hver enkelt tildeling. Så det som i noen områder kan gi avslag, kan i andre områder være helt OK. 

– Så du tenker at BPA-ordningen er i utvikling og med fortsatt forbedringspotensial?

– Ja, absolutt! For eksempel er det for oss med synshemming en del regler som er tilpasset andre brukergrupper, for eksempel de som trenger egen bil. Men, for blinde er jo ikke det en relevant problemstilling. Vi kan ikke kjøre, men trenger allikevel transport. Vi trenger ikke bil, men noen som kan kjøre oss. 

– Hvordan er det med de andre som du konkurrerer med, har de BPA eller er det andre apparater som støtter dem?

– Ja, i mange andre land er assistanse attraktive og godt betalte jobber. Det er faktisk sånn at funksjonsfriske utøvere takker nei til å konkurrere, for heller å jobbe som ledsagere og assistenter for parautøvere. Da reiser de og bor sammen elleve måneder i året. I disse landene er det staten som betaler for dette. 

– Så når det kommer til assistanse og BPA er vi ikke best i verden?

– Nei, ikke i det hele tatt! Vi ligger langt bak, og i hvert fall med tanke på idretten. Det er ganske flaut, sett i lys av at Norge er et av verdens rikeste land.

Et aktivt liv er berikende for alle

Hanne presiserer at alle må få anledning til å komme seg ut og leve aktive liv, ikke bare toppidrettsutøvere. 

– Jeg er opptatt av at alle skal få muligheten. Å leve aktivt er berikende for alle, enten det gjelder idrett på toppnivå eller bare for å henge med andre. Det er viktig å være aktiv deltager i eget liv, og ha et liv som er lystbetont og motiverende. Med et aktivt liv er det lettere å delta i arbeidslivet og fullføre studier. 

Hun peker også på viktigheten av å få anledning til å bidra i samfunnet. 

– Det er viktig for alle å ha anledning til å bety noe for noen andre, og bidra positivt i samfunnet. Hvis rammeverket rundt de med funksjonsnedsettelse fratar dem denne muligheten er det alvorlig. Alle har behov for å føle at de drar sin del av lasset. Selv om vi på noen områder trenger assistanse, betyr ikke det at vi ikke kan hjelpe andre.