Det var aldri planen å bli toppleder
– Karriereplan? Det har jeg aldri hatt! Men jeg liker å være med å bestemme og få med meg folk i en felles retning. Også har jeg nok vært ganske god til å gripe de mulighetene som har kommet på veien.
Ingvild har gjort mye forskjellig i arbeidslivet, men hun mener det finnes noen fellesnevnere mellom valgene hun har tatt.
– Hvis jeg skal oppsummere, så har jeg alltid valgt litt utradisjonelt. Jeg liker høyt tempo og utfordringer. Når jeg tenker oi, hvordan skal vi løse dette problemet, er jeg i mitt rette element.
Ingvild syntes det var både utfordrende og spennende å gå fra å jobbe direkte med pasienter og brukere til ledelse og administrasjon. Da BOI og Aleris Ungplan ble slått sammen til ett selskap i 2010 takket hun ja til sin første direktørstilling, hvor hun fikk ansvar for rus og psykisk omsorg. Derifra fikk hun stadig mer ansvar, og da det svenske omsorgskonsernet Ambea kjøpte Aleris Omsorg i 2019, ble hun øverste leder i selskapet vi i dag kjenner som Stendi.
– Som leder jobber jeg mye med at systemene våre skal være effektive og hensiktsmessige. System skal gjøre hverdagen for brukere og ansatte enklere, ikke vanskeligere, og den tilretteleggingen er ekstremt viktig for meg.
Ingvild tror erfaringene fra tiden som sykepleier gjør henne til en bedre leder for Stendi. Det har gitt henne en dypere forståelse av hva medarbeiderne trenger, og utfordringene de møter i sin arbeidshverdag.
Best mulig kvalitet til flest mulig
– Det er de som jobber ute i felt som kjenner behovet til brukerne og pasientene aller best. Som sykepleier så jeg at det ikke alltid er kommunen som er best skikket til å levere helse- og omsorgstjenester. Flere brukere ble kasteballer i det kommunale systemet. Det er ikke verdig. Min erfaring gjør at jeg oppriktig mener at brukerne får det beste tilbudet når vi har en miks av offentlige, private og ideelle aktører i velferdsmiksen. Ulike aktører fører til at vi alle utvikler tilbudet og gjør hverandre bedre, sier Ingvild og fortsetter:
– Jeg opplever at mange kritikere av de private helse- og omsorgsaktørene sitter langt unna brukerne. For mange snakker på et ideologisk plan. En konsekvens av det, blir at det legges liten vekt på verdien av valgfrihet og hvordan konkurranse fører til bedre kvalitet. For best mulig kvalitet til flest mulig må jo være det som betyr noe? Det overrasker meg at brukernes beste ikke veier tyngst i den debatten. For det er sjelden slik at monopol er løsningen. Vi trenger alle gode krefter som vil bidra til å skape verdens beste helse- og omsorgstjenester.