Man må kunne tåle en trøkk som fosterforeldre
Ifølge Hilde og Arild må man kunne tåle en støyt som forsterket fosterhjem. Man må kunne stå i situasjoner som fra utsiden kan virke uhåndterbare. Og da å kunne lene seg på et veletablert faggrunnlag, med metoder og verktøy som gjør deg i stand til å forstå hva traumer gjør med barn, er uvurderlig.
– For noen barn som har opplevd overgrep kan eksempelvis kveldsstell være traumatiserende og trigge gamle minner. Du kan oppleve at barnet kler av seg alle klærne foran mannen i huset, bare for å få «det vanskelige» overstått. Da er det viktig å forstå hva som skjer, og få lufta tankene sine med fagkonsulenten. Få tilbakemelding på at du håndterte situasjonen bra når du betrygga barnet om at «her i huset, er det ingen som skal kle av seg, du er trygg her.»
Det er alltid hjelp å få
Hilde og Arild kan fortelle om sterke episoder. Om barn som aldri har fått servert varmt mat, om barn som skader seg og barn som benytter enhver anledning til å rømme.
– Dette er barn som har det fryktelig vondt. Vanskelige situasjoner kan oppstå hele døgnet. Da er det veldig betryggende å kunne sparre med en fagkonsulent som kjenner deg og som kjenner barnet. I Stendi kan vi i tillegg ringe vakttelefonen 24/7. Vi vil alltid få veiledning og vi vil alltid få hjelp.
Ønsker å trekke frem det positive
Til tross for mange tøffe tak er det likevel de mange positive sidene ved omsorgsjobben Hilde og Arild ønsker å trekke frem.
– Å kunne bidra til gode endringer i et barns liv. Å få oppleve at huset fylles med latter og barnestemmer. Spise frokost sammen, snakke sammen, lese bok. Å kunne gi et barn sin første julegave. Å kunne gi barn helt hverdagslige opplevelser som vi andre tar for gitt. Å se en søskenflokk av herlige unger marsjere over stuegulvet i påvente av regn, ikledd sine første sett med regntøy. For så å måtte ta ut hageslangen fordi de er så spente på å få prøve dem i vann at de ikke klarer å vente.
Ikke minst ser paret verdien av at de i ettertid har kunnet le av enkelte episoder, å ha litt galgenhumor.
– Å tørre å berøre det vanskelige, å tørre spøke med det såfremt barna tåler det. Å vise i praksis at man alltid kan starte med blanke ark igjen, er en viktig del av omsorgsoppgaven. Den dagen jeg slutter å bli berørt, på godt og på vondt, da kan jeg heller ikke være fostermor, avrunder Hilde.