Tilknytning kan forstås som barnets redskap for å oppnå trygghet, uansett omsorgsbetingelser. I tilknytningsteorien skilles det mellom trygg og utrygg tilknytning. Vi jobber ut fra hypotesen om at barn som har opplevd vedvarende omsorgssvikt, har utviklet en utrygg tilknytningsstrategi.
Tilknytningsteori framholder at når barn opplever å få varm, fast og pålitelig omsorg over tid, kan dette endre barns forventninger både til nære voksne og til seg selv. Det foreligger omfattende dokumentasjon fra forskning og praksis som støtter opp om denne oppfatningen (Bowlby, 1988; Cairns, 2003; Beek & Schofield, 2004).
I vår sammenheng er fosterforeldrene de nære omsorgspersonene som barna skal knytte seg hensiktsmessig til. Våre forsterkede fosterhjem får veiledning knyttet til foreldreveiledningsprogrammene Trygghetssirkelen (Circle of Security Parenting/COSP™) og Trygg Base. Begge er spesielt egnet til å jobbe med barn som har opplevd omsorgssvikt og som har utviklet en utrygg tilknytning til nære omsorgspersoner over tid.
