Mari lever tett på sine BPA-assistenter

– Jeg skjønner godt hvorfor det heter personlig assistanse, for vi deler det meste og blir mildt sagt godt kjent, ler Mari Bjurgren.

BPA-kunde Mari Bjurgren tar på seg jakken med bistand fra Stendi Assistanses assistent

Tekst: Petter Wilhelmsen Foto: Linda Varpe

Oppdatert 2. november 2022: Mari Bjurgren (39) har cerebral parese og er en av mellom 50 og 100 personer i Norge som har en helkontinuerlig BPA-ordning. Det vil si at hun har assistanse døgnet rundt alle dager, inkludert i helger og på helligdager. 

– Min CP tar aldri fri den, uansett hvor hellig dagene er. Jeg får ikke lagt den fra meg, den er alltid med, sier hun med glimt i øyet.  

Stendi Assistanse leverer BPA-tjenester i disse 120 kommunene

Assistanse og hjelp 

Vi besøker henne hjemme i rekkehuset på Nøtterøy i Færder kommune. Det er fin høstdag og vi får være med Mari og en av assistentene hennes på utflukt til Fjærholmen.  

– Som alle BPA'ere er jeg opptatt av at vi skal bruke ordet assistanse, for det er tross alt snakk om en jobb som assistentene gjør. Men selv med verdens beste BPA-ordning, er jeg likevel avhengig av at det som skjer mellom meg og min assistent fungerer – altså relasjonen. Da kan jeg si «jeg trenger litt hjelp her». Jeg syntes det er fint, for vi trenger alle hjelp innimellom, sier Mari ettertenksomt.  

Vi har kommet oss ut av bilen og beveger oss mot en lysning der en av Nøtterøys fineste strender kommer til syne. Maris assistent lurer på om rullestolen takler det litt ulendte terrenget. Hun følger med hele tiden og passer på at Mari sitter godt i stolen og flytter nærmest automatisk armen hennes opp på armlenet.  

– Du skal være en dreven assistent for å se hva som bør gjøres, og få lov til å gjøre sånt uten å spørre først, sier Mari.

Ta testen vår for å finne ut om du har rett til BPA

Hanne Eide (36) har jobbet i full stilling som assistent i syv år, og vi lurer på hvordan hun trives.  

– At jeg har jobbet med dette såpass lenge understreker vel at jeg trives godt. Jeg har vært med Mari på hytteturer, utenlandsreiser og konserter. Jeg er også med på jobb og under opplæring av assistenter. Det er ikke alltid man vet hva arbeidsdagen bringer. For selv om det er endel faste rutiner, er det også veldig variert. Som i dag for eksempel, da er jeg her, sier hun smilende og peker utover et deilig strandområde badet i lav sol og fine høstfarger.   

Les også: Vil du jobbe som BPA-assistent?  

Byttet til Stendi 

Mari og Hanne har fulgt hverandre over flere år og har felles erfaringer fra tre ulike BPA-leverandører. Begge er tilfredse med Stendi og forteller at tilgjengelighet og personlig oppfølging er aller viktigst for dem.  

– Vi er veldig fornøyde. Hvis det er noe jeg som assistent lurer på er det bare å ringe til vår faste rådgiver. Jeg får alltid svar og god oppfølging, sier Hanne.  

– Ja, Stendi er spesielt gode på det personlige planet. De tør å ikke være verdensmestere, og det er deilig, skyter Mari inn og fortsetter.  

– Dessuten syntes jeg det er en fordel at de ikke er alt for store, hos Stendi er det kort vei inn til menneskene. Blir det alt for stort, mister en noe på veien. Da kan vi som kunder fort bli borte i mengden, sier Mari. 

Ta kontakt dersom du ønsker å bli kunde i Stendi Assistanse 

Bent Høyes oppmerksomhet

Mari ble definitivt ikke borte i mengden. Med sitt store engasjement for BPA og sin gode penn og formuleringsevne, ble hun i 2018 ansatt i en deltidsstilling som informasjonsmedarbeider i Stendi Assistanse. Hun satt midt i mylderet under Arendalsuka, da helseminister Bent Høie kom ruslende. 

– Hent ham, beordret Mari, og fikk ministeren i tale. 

– Det hjelper ikke om BPA er rettighetsfestet, hvis ikke kommunene vet hva det er, og får opplæring i forskjellen mellom BPA og hjemmetjenester, var budskapet mitt. 

Høie lyttet, nikket og lovte å gjøre noe med saken. Snakk om debut! Senere har Mari holdt flere foredrag og skrevet et nettkurs for nye assistenter, i Stendi Assistanse. 

Brukerstyringen er avgjørende 

Hjemme igjen, er det tid for den daglige dosen med trening og tøying på matta. Løftet fra stolen og ned skjer med en personløfter. Ingen assistenter løfter Mari alene. Etter en time på matta, heises Mari opp i stolen igjen, og for å komme ordentlig på plass i det støpte stolsetet, må det nærkontakt til.

Hanne bøyer knærne, lener seg helt inntil Mari og gir henne en tett omfavnelse, Mari skyver fra mot fotbrettet og siger inn i setet. 

– Jeg skjønner godt hvorfor det heter personlig assistanse, for den er så innmari tett på, sier Mari.  

Hun ser det som en selvfølge at hun selv velger ut assistentene som skal jobbe for henne, og forklarer oss at nettopp det brukerstyrte og personlige er bærende prinsipper i BPA-ordningen.  

– I motsetning til brukermedvirkning, som baserer seg på et samarbeid mellom bruker og tjenesteyter, er det brukeren selv som har beslutningskontrollen ved brukerstyring. Dette sikrer brukeren styring i eget liv. 

At ordningen også er personlig er jo opplagt, forteller hun videre.  

– Det er tross alt jeg som bytter samboer tre ganger i døgnet. Da er det naturlig at det også er jeg som bestemmer hvem som skal flytte inn hos meg. 

BPA = frihet + selvstendighet

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en lovfestet rettighet som gir deg som har et langvarig behov for bistand, reell frihet til å leve slik du vil. Du velger dine assistenter, og bestemmer når, hvor og hvordan assistansen skal skje. 

Med BPA kan du være sjef i eget liv!