– Vi ser solskinnshistorier hver dag

– Våre beboere har gjerne en historie med mye utagering. De har vært i ulike botiltak som har strandet. Noen har også vært uten fast bopel i perioder. Mange kan ha utøvd ugreie handlinger i det offentlige, mot andre beboere eller hjelpepersonell, og noen har sittet i fengsel. Men når de kommer til oss så ser vi ofte at de går veldig godt inn i de strukturene vi legger opp til, forteller Harald.

Boligen han er leder for er et såkalt ROP-tiltak: et bo- og omsorgstilbud for mennesker med langvarig rusavhengighet der de fleste også har samtidige psykiske lidelser. Det er ikke et behandlingssted, men skal ivareta beboerne og hjelpe dem med å håndtere sin bosituasjon. 

– Oppgaven vår innebærer å gi beboerne en god daglig omsorg. Vi hjelper for eksempel til med riktig medisinering. Vi bistår også med gode måltider og ernæring, og hjelp til personlig hygiene. Og så hjelper vi dem med å følge opp kontakt med fastleger, behandlere og verger, fortsetter han. 

I noen tilfeller får beboerne også hjelp med kontakt opp mot pårørende. Men etter mange år i hjelpeapparatet og langvarig rusbruk, har de fleste beboerne ikke lenger pårørende som er aktive i deres hverdag. 

Struktur, forutsigbarhet og forventinger er nøkkelen til bedring

Beboerne i boligen har ikke klart å opprettholde noen av botilbudene de har vært i tidligere. Hva gjør at de klarer å lykkes her?

– Vi møter beboerne våre med et sett av forventninger. For at de skal klare å fylle forventningene, forsøker vi å bygge den strukturen i hverdagen som de har manglet. Med minst mulig endringer i struktur, klarer vi å skape kontinuiteten som gjør at hverdagen blir forutsigbar for dem. Med en stabil hverdag på plass kan vi også kanskje klare å jobbe med rusbruken de har. Vi kan bidra til å enten redusere rusbruken eller jobbe mot en annen måte å ruse seg på, forteller Harald. 

Strukturen sikres ved at de ansatte går i faste team og i langvakter. Bare det at beboerne har de samme menneskene å forholde seg til gjennom døgnet og ser de samme personene over tid, er i seg selv med på å bevege beboerne i en litt bedre retning.

Personlig egnethet og mangfold i kompetanse

Iblant kan det oppstå krevende situasjoner. En del av jobben er å anerkjenne beboerne og den vanskelige livssituasjonen de er i, og romme deres begrensede eller manglende handlingsmuligheter. Da kan de ansatte også bistå med innleggelser i akuttpsykiatrien.

Med en relativt krevende beboergruppe, er Harald tydelig på at man er helt avhengig av å sette sammen riktig kompetanse rundt beboerne. I tillegg til det formelle kompetansekravet som alltid må være på plass, ser han derfor etter mangfold og at de ansatte utfyller hverandre. 

– Alle som jobber her har vært gjennom en intervjuprosess der vi vektlegger personlig egnethet. Jeg tror også det er veldig viktig at de er forskjellige i teamet. Noen er gode på å komme opp med nye ideer, andre er gode på å iverksette dem. Noen er gode på å organisere, andre er gode på å bygge relasjon inn mot beboere og eksterne. Et velfungerende team her har alltid en balanse av disse faktorene.

Solskinnshistorier i en krevende jobb

Når det kommer en ny beboer til boligen, kommer personen ofte med dokumentasjon og beskrivelser på at personen er sånn og sånn og har kanskje vært klassifisert som farlig. Men gjennom å jobbe systematisk, bygge relasjoner, se og observere dem og være tidlig på i forhold til hva som kan skje, klarer de ansatte å få til en positiv utvikling for beboerne. 

– Vi får ofte til noe som mange ikke har fått til der de har vært før. Solskinnshistoriene her er de historiene som vi ser gjentar seg i hverdagen: Vi ser at atferden beboerne var beskrevet med avtar veldig mye i den relasjonsskapende måten vi jobber på og den faglige måten vi forstår dem på. Og det er veldig motiverende, avslutter Harald.