Konsekvensen av denne politikken er at kommunene gir fra seg valgfriheten sin. Det synes jeg er rart. Med private i verktøykassa kan de velge oss, eller velge oss bort, alt etter hvilke tjenester de trenger. Og ikke minst kan brukerne få velge. I Norge er omsorgen offentlig styrt, og det offentlige supplerer kommunal drift med ideelle og andre private. Vi har levert omsorgstjenester siden 1991, og hver eneste kontrakt har vært levert fordi stat og kommuner har bedt oss om det. Uten det offentliges behov, hadde vi altså ikke vært her. Pris, kvalitet og bemanning bestemmes av det offentlige, med et grundig tilsynsregime og et organisert partssamarbeid.
Da omsorgsdebatten sporet av
30.01.20: Da Rødt, SV og lederen i Fagforbundet plukket ut private omsorgstilbydere som sine motstandere i valgkampen, sporet debatten helt av. Aldri har retorikken vært hardere og mer konstruert, og den politiske innsatsen brukes på å diskutere eierskap i stedet for kvalitet og brukernes behov.
Det trengs atskillig flere varme hender i omsorgen i framtiden, og det fordrer et godt samarbeid mellom det offentlige, idelle og private aktører.
En av SV og Rødts hovedparoler er at «skattepengene skal gå til velferd og ikke profitt». Men pengene går til velferd. Snittmarginene i eldreomsorgen er på to prosent.
Hvis «profitt» er målet, er det mer lønnsomt og mindre politisk risikabelt å investere i andre bransjer.
Det er heller ikke automatikk i at vi får mer velferd og kvalitet med kommunal eller ideell drift. Jeg tror de ideelle aktørene som skal ta over fra de utestengte private, som i Oslo, vil slite med å holde samme kvalitet. Det er også nesten umulig å ettergå om pengene som går til kommunal drift brukes effektivt. Men det virker ikke som om motstanderne av privat omsorg er så interessert i det. For dem er det viktigst at jobben utføres av offentlig ansatte.
Feilaktige påstander
Det som går mest inn på meg som leder er påstandene om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som blant andre Mette Nord hevdet i Fagbladet 9. september i fjor. Stendi driver selvfølgelig verken med sosial dumping eller arbeidslivskriminalitet. Vi har tariffavtaler gjennom NHO og lokale lønnsforhandlinger. Vi er lønnsmessig på nivå med KS, eller over. Sykepleierne har pensjon i KLP, som er den samme som de offentlig ansatte sykepleierne har. Andre yrkesgrupper har innskuddspensjon på 5,54 prosent. Vi har et godt samarbeid med våre lokale tillitsvalgte fra Parat, NSF, FO og Fagforbundet.
Kronikk i Klassekampen 29. oktober 2019 av Ingvild Kristiansen, administrerende direktør i Stendi.
Å hevde at private bare kan «drive lønnsomt» med dårligere lønns- og arbeidsvilkår er ikke bare feil, men en gi-opp-holdning overfor framtidas omsorgsoppgaver. Ap sier de vil ha bedre, ikke billigere omsorg når de skal forklare hvorfor de har gått fra en pragmatisk og ansvarlig politikk til å omfavne retorikken til Rødt. Problemet er at vi trenger løsninger som både er bedre og billigere.
Det jeg savner aller mest, er en seriøs og faglig fundert debatt om hvordan omsorgsoppgavene skal løses på en måte som er bærekraftig samtidig som vi klarer å levere minst like god kvalitet som i dag. Grunnlaget for en slik debatt må være at omsorgen også i framtida er avhengig av at alle gode krefter får lov til å bidra.