– Med BPA får jeg være Lisbeth

06.05.2022: I 2011 ble Lisbeth syk. Plutselig ble hun lam i den ene siden. – Legene trodde jeg hadde fått slag. Jeg mistet delvis språk og hukommelse. Men, det var ikke slag hun hadde fått.

BPA-kunde Lisbeth Hjortland

Tekst: Petter Wilhelmsen, Foto: Kristine Hellemo

Brå overgang til et liv med MS

Hun forteller om det vanskelige, at det ikke var slag hun fikk i 2011, men MS (multippel sklerose). Med et uvanlig raskt forløp. Så, like fort som hun ble syk, ble hun plutselig frisk igjen. 

– Det var helt fantastisk! Helt fram til 2014 var jeg frisk og aktiv. Så kom sjokket, jeg ble plutselig syk igjen, og over natten havnet jeg i rullestol. 

Hun husker kontrastene som helt uforståelige. Fra et aktivt liv med fjellturer flere dager i uken, til sterke smerter og funksjonssvikt. 

– Ja, det ble en skikkelig smell for meg, den brå overgangen fra et aktivt liv til passivitet ble veldig tung.

BPA-kunde Lisbeth Hjortland

– Jeg blir selvfølgelig lei meg og sint fordi det er så mye jeg ikke kan gjøre lenger. Og så mye jeg har lyst til, som jeg ikke får til. Men jeg får allikevel gjort mye, syntes jeg selv, og det er på grunn av BPA. 

Et liv før og etter BPA

Lisbeth hadde hjemmesykepleier det første året. – Da kom jeg meg nesten ikke ut, og jeg ble veldig passiv. Det endret seg radikalt da jeg fikk BPA. Jeg fikk hjelp til å trene riktig, og til å komme meg mer ut, det som jeg er så glad i. 

Hun er redd for å miste assistenttimer, for da vet hun at hun vil bli sykere. – Nå har jeg gått over i sekundær progressiv fase, noe som betyr at jeg gradvis blir sykere. For at denne utviklingen ikke skal gå så fort, trenger jeg hjelp til det meste. Med assistanse klarer jeg å komme meg litt opp igjen etter dårlige perioder. 

Lisbeth er et overskuddsmenneske som fremstår både glad og frisk, men livet er mer enn det vi ser. – Jeg jobber mye med meg selv, og hver morgen bestemmer jeg meg for at jeg kan få noe positivt ut av dagen. Noen ganger er det veldig vanskelig, det er det vel for oss alle. Men, jeg jobber med det jeg kan, som er tankene mine og innstillingen min. Det jeg ikke kan gjøre noe med, MS-en, må jeg bare akseptere.

Med BPA får jeg være Lisbeth

– Med BPA er jeg ute og trener på min måte. Jeg får assistanse til alt det som ellers ville stjålet energi og overskudd. BPA er for meg livskvalitet og verdighet som gjør det mulig for meg å leve det beste livet jeg kan leve ut fra min situasjon. Det er et verktøy som gjør det mulig for meg å leve, ikke bare overleve. Med BPA får jeg, enkelt sagt, være Lisbeth.  

Hun ser på assistenten sin og smiler. – Vi har det gøy sammen, Anne Lise og jeg, vi har god kjemi og lik humor. Assistenten nikker og ler. Hun ler av det siste filmklippet til Lisbeth der hun tuller med bruk av kateter.

Pure Lisbeth på Instagram

Lisbeth er aktiv på Instagram, og får stadig nye følgere på sin profil @mormorpaa4hjul. Innleggene er blottet for selvhøytidelighet og er ganske private og ærlige. 

– Jeg ønsker å skape litt bevissthet rundt MS og bruker humor, det er god medisin. Det passer for meg fordi jeg er en spontan person som kan finne på mye tull og tøys, dessuten er det viktig for meg å skape noe. Assistenten hjelper meg med filming og utstyret, og er ofte aktivt med i filmklippene.

Lisbeth og assistenten poster på instagram

– Jeg syntes det viktig å snakke om ting som er tabu, som for eksempel kateter eller sykehusinnleggelser. Så liker jeg fart og spenning, og da kjører jeg med rullatoren. Andre blir nervøse, men jeg elsker jo det. Andre kan nok mene det er hasardiøst, men jeg har rimelig god kontroll. 

En meningsfull jobb som BPA-assistent

Anne Lise Malum har jobbet som assistent for Lisbeth i fire-fem år og kombinerer jobben med fulltidsstudier. 

– Grunnen til at jeg har jobbet med dette såpass lenge er at det er en veldig fleksibel jobb, men også på grunn av den relasjonen jeg har fått med Lisbeth. Det gir meg mye personlig å være på jobb. Det er også meningsfullt å se hva det betyr i livet til Lisbeth. 

Assistent hjelper BPA-kunde

– Med assistent kan jeg bruke energi og kroppsfunksjoner til det som gir meg livsglede. Jeg kan spare krefter så jeg for eksempel kan klare å spise selv. For meg er det verdighet.

Anne Lise forteller at jobben som BPA-assistent er variert og spennende og at hun stadig får møte nye mennesker. 

– Jeg har for eksempel vært med Lisbeth på familieselskaper, dåp og bursdager. Da er jeg hennes hender og føtter, og ser samtidig hva det betyr for hennes barn og barnebarn at Lisbeth deltar i viktige sammenkomster. Da er hun ikke den kronisk syke, men først og fremst mor og mormor. 

Lisbeth nikker til Anne Lise og smiler. – For meg handler BPA om å ha anledning til å få være den jeg er som person. Jeg tror det er et iboende ønske alle har, og selvfølgelig har også vi som er syke det det samme behovet. Jeg ønsker å være meg, ikke bare "syke Lisbeth". Når jeg har assistent, så tenker jeg ikke like mye på at jeg er syk. 

Lisbeth lever med smerter og begrensninger, men livet er allikevel bedre med BPA.

– Det handler om verdighet, om valgfrihet og muligheten til å få være meg, og få leve det livet jeg ønsker å leve. BPA gjør det mulig for meg.